Orm

Volven talte om ferden hun husket:
«Ingen før meg hadde våget å gå der;
Der løvet hvisket og skyggene ulmet
I ly av skogens mektige trær.»
Jeg driver av sted
Over skogens evige majestet
Kraften skinner igjennom
Erklærer naturens autoritet
I asken jeg lette og fant
Dype spor av det liv som sloknet
Alt som blomstret ble visket vekk
Igjen sto porten lukket
Orm!
Marken dør der han lydløst glider
Orm!
Løfter sløret av svunne tider
Og åpner morgenrødens slør
Orm!
Gjennom løv og tornekratt
I den sorte senhøsts natt
Fant jeg midnattskogens kjerne
I en sirkel lagd av stein
Fant jeg midgardsormens tegn
Ved et alter i mørket