Nekroalkymi

En gravlund står av Gud forlatt
Ikledd evig, hedensk natt
En gikk her inn i evighet
Men skal ei skjenkes himmels fred
Seidmannen veiver sin barlindstav
Over en hauggammal alvegrav
Her vekkes minner av forfedres strid
Ut av sin dvale til nyvunnet liv
Liktorven brytes av en markspist hånd
Fra dødsriket stiger en bortglemt ånd
Daudinger oppstår fra ukristnet jord
Bundet av seidmannens trolldomsord
Avgrunnsporten åpnes dr hvor døden satt sin rot
De døde skal igjn få gjøre blot
Nekroalkymi!
Seid er seid om verden stod i brann
Seid er seid om vi stod for jordens rand
Seid er seid om alle land lå øde
Seid er seid om alle mann var døde
En kulde brer seg over marken
Gjennom margen går et gys
Fruktbar jord blir om til ørken
Et vintervelde lagd av is
Urnorsk trolldom setter mann mot mann
Hjerter vris med blod på tann
Dømt til å vandre en hvileløs sti
Av hedenskapets nekroalkymi