Dvergsangen

Og I fjellets hjerte
Der dundrer det fælt
Fra Ymes bedervede kjøtt krøp de frem
Av larver og mark ble en kortvokst mann
De lever I fjellet og graver ut skatter
Smir sine våpen med skingrende latter
En dag de gravde og håpet på gull
Slo de ut en sten og fant et hull
Det strakte seg langt og luktet av øl
Fra avgrunnen hørtes et voldsomt brøl
Beistet våknet med blod på tann
Bestemt på å drepe hver eneste mann
Dvergene snudde og løp som gale
For beistet skulle drepe dem alle
Han kastet dem rundt seg med bulder og brak
Ingen ble spart for hans grufulle hat
Han utryddet dvergene alle som en
De prøvde å flykte, men det var for sent
Fjellets ganger ble fylt med jord
Alle ble knust av kjempen stor
I fjellets hjerte, der dundrer det fælt
Når beistets hule har blitt fortært
På den andre siden der fjellet ruver
Rådde dverger I dype gruver
Utømmelig rikdom fra fjellets indre
Dvergenes makt kunne ingen hindre
Riket varte I tusen år
Men nå bor det ingen der mørket rår
Forvist fra et rike av gull og sølv
Og utsmykte saler med mat og øl