Gaukelåt

Og jinta gikk på vegen ut i sønnavind og sol
Hu såg seg ut ei lurvegran der gauken satt og gol
Dit ville jinta liste seg fram så stilt og saktelig
Med ønsker om ei lykke som gauken skulle gi
Hu gikk i nord, hu gikk i sør, mens øra var på vakt
Så fekk hu høre gaukemål: — Ho-ho — Ho-ho — i takt
Og jinta gikk mot lykka (si) og kom seg under gauketre
Men da var gauken flakse (helt) tel grana like ved
Det gikk i mo og måsåmyr, tel slutt vart jinta kje
«Nå kæin du gala hen du vil, je følje itte me'
Je leve lykka uten (je) og sett meg ner i lyng og bar.»
Men tel den såmmå tua (ja) dit kom d’en vaksin kar
Og jinta nevnte lykka si og gauken som var lei
Men kroppen lo og sa: «Så får du nøye deg med meg.»
Slik dreiv dom der og fjasa (helt) tel bygda låg i måråsol
Og ingen enste grana der (som) gauken satt og gol
Så gikk det som det måtte gå med frieri og «ja»
Og nå er jinta gift og har det fredelig og bra
Og om hu hører gauken, (ja) hu flyg seg æiller stiv og støl
Nå har a lykka med seg (hu) og kæin å gala sjøl