Å, Den Som Hadde Seg Ei Lita Jinte

Å, den som hadde seg ei lita jinte
Ei å dæinse med
Å, den som hadde seg ei lita jinte
Ei å dæinse med
Da sku je dæinse i lange baner
Så raue kongler i høge graner
Fekk svinge takta oppi toppen
Å, den som hadde seg ei lita jinte
Ei å dæinse med
Å, den som hadde seg ei lita jinte
Ei å dæinse med
Da sku je dæinse på vårens enger
Og inn i sammar’n og ennå lenger
Og leve lykkelig på jola!
Å, den som hadde seg ei lita jinte
Ei å dæinse med
Å, den som hadde seg ei lita jinte
Ei å dæinse med
I haustens hage med rim på bakken
Med lause fletter og rift i stakken
Og inn i flammeraue lier!
Å, den som hadde seg ei lita jinte
Ei å kvile ved
Å, den som hadde seg ei lita jinte
Ei å kvile ved
Så tett omslynget i vinterhiet
Der ska vi kviske, der ska vi bie
Tel våren væilse over sletta!