Vannet

E fremdeles i det stille vannet
E det bare oss her, ingen andre
Vil lese, vil bare vandre
No har lille vesen funnet stranden
Det føles som
For det første, la oss ikke telle fjærene til hønsen
Alle e for sære til å skjønne, kjære skjønne
Kabinettene med skjelettet ditt e dekket til med fløyel
Men vi ser gjennom veggene som røntgene på sløyden
Og ingen her kan dømme, flekkene på kappen din e rester etter slaget
Merker etter dragen, kjenner takten teller baklengs, det går treigere, sakte
Vi skal ikke bære masse heller heller ut bagasjen
Hviler nakken min på gresset under barken
Bakken e for bratt til å trekke på madrassen
La meg få tenne opp en fakkel, e ferdig med de stjernene, la meg forlate natten
Eller kanskje eller ikke, sirkelen har tatt meg
Jo mere jeg beveger meg, jo raskere tilbake så
Det e bare å slippe taket og la fargene bli blandet, det e bare å danse naken
Sitter stille med min dronning, en liten vakker blond ting
Siger, bare siger i tilværelsen av honning
Sakte uten hastverk, vi e på vår Maradon-ting
Gikk fra natten uti skogen, Maradona ble til Mowgli
Mahogney, se meg slipe dette ned helt til det skinner
Fortsette og slipe dette ned til det forsvinner
Vedlikeholdet holder ikke noen ting for alltid
Forvandlingen e bare bølgeslagene fra minner
Dråpene som drypper blir en del av havet
Du kan ikke se forskjellen, men ingenting e make
Allting e detaljer før alt blir til det samme så
Ingen bagateller teller mindre enn de andre
Eller fyller hele vannet, ellar vent, eg menar hør
Eg vet du badet der i juli, i desember ble det snø
Isen smelter i april før den rennet som den gjør
Hvis du reiser rett mot nord, min venn, så ender du i sør igjen