Kanskje Kanskje Ikke

De ba meg om å komme der i tide, mann
Jeg kommar ikke noen sted, jeg levar midt oppi det
Trengar ikke leke konge, kisen, han e prinsen
Han vil hellar bare ligge i kokongen sin og vibbe
Likar dette stille, det er lyden undar dynen
Det er limen oppi vannet, ingefær i drinken
Ingen her er sinte, vi gjorde det vi ville når vi ville
Nådde midten ut av blinken uten sikte
Som vanilje, dette hvite silkelakenet i vinden
Hakke lidenskap for pynten, jeg vil bare se instinktet
Trenger ikke pye man, jeg legger fra meg brynjen
Over ilden, til den drypper og jeg gjør den til en slire
Eg håpar dere hørar la meg hviske
Eg håpar dere skjønnar men hvis ikke
Skjønnar jeg at alle bare håper
På at skjønnheten kan vare til det siste
Du trodde at jeg trippet
Kanskje kanskje ikke
Tjommi trodde at de flippet
Faen, var det sant at de var sinte
Ok, det kriblar ifra håret mitt, det huden under sålen min
Kisar e for fargeblind for denne røde tråden min
Plukkar den fra bakken før jeg trer den gjennom nålen min
Det er tusen stoff å kutte opp, la lappeteppet tåle litt
Samme folk som sa de så no' ting i går, tvilar nå
Det e’kke hva du siar, det e måten som du smilar på
Plasteret ska rives av, sårene ska rives opp
Byggene ska rives ned, det e like greit å si det nå
Si det nå, si det nå, hvis du skal det, si det nå
Kanskje dette e vekke snart, jeg kan ta det (?)
Tenker ikke frem i tid, jeg dyrker ikke mine mål
Dette her er måten min å fryse energien på
Frys det nå, frys det nå til fingrene e lyseblå
Skyggesiden fristar ikke, la meg putte lyset opp
Lysar opp en spikar før jeg legger meg og drivar bort
Hvis de snakkar mye, har de ingenting å si til oss
Du trodde at jeg trippet
Kanskje kanskje ikke
Du trodde at jeg flippet
Kanskje kanskje ikke