Birkelandsvisa

En sang jeg vil fremføre for alle og enhver
Som sliter og som treller på baneanlegget her
Jeg er slett ingen dikter, men prøve dog jeg vil
Fortelle litt om banen og hvordan alt går til
Her på Flekkefjordsbanen er flere hundre mann
Som arbeider og knoger det beste som vi kan
Fortjenesten er liten og dagen den er lang
Tross alle våre plager så synger vi en sang:
Visstnok vi får en dagslønn — en skammelig mang en gang
Og kan vi ei betale vår gjeld de bruker tvang
Da skal på Statens anlegg arbeide vi ei få
Men fra kontor til annet rapportene skal gå
Befalet her på banen er kunstig sammensatt
De gamle kontraktører til oppsynsmenn er tatt
Og vreden kan de bruke og give høyder visst
Forbanner hver arbeider som bliver sosialist
Vår nutids samfunnsordning, den er så mangelfull
De mektige og rike, de hoper opp sitt gull
Jeg kjenner slavesvøpen, den svinges over meg
— og du, min medarbeider, den rammer også deg
Farvel da, kamerater som ennu her må bli
Må lykken blive gunstig! det er hva jeg kan si
Måskje vi engang treffe på livets hårde sti
Og del i kampen tage for oss at gjøre fri!