Du Veit Aldri Når De Kommer

Jeg er ikkeno' tilhenger av vold
Jeg er stort sett ganske fredelig i mitt sinn
Men folk som plaprer og bruker meg som skjold
For å redde sitt eget lille ynkelige skinn
Hva i all verden gjør man da
Hva skal man gjøre med sånne som dem
Skal man bare la det hele passere
Selv om man går og tørster etter hevn
Du som var min aller beste venn
Det blir nok aldri riktig helt det samma igjen
For du veit aldri når dem kommer eller
Åssen du ser ut når dem går
Men når'u blåser dine egne så fortjener
Du hvert jævla sår du får
Stakkars tyster
Hva faen var det du tenkte
Når du satt der og vrengte
Hele sjela di for dem
Og ikke minst hele sjelen min
Åssen kunne du tru at når du slapp ut
Etter tre, fire timer
Ville alle kjøpe storien din
Er det vits i å banke no' vett i en hjerne
Som åpenbart er av de virkelig fjerne
Men kanskje du gjemmer din utsøkte sleiphet
Bak et teppe av årelang, innstudert teithet
Du som var min aller beste venn
Det blir nok aldri riktig helt det samma igjen
For du veit aldri når dem kommer eller
Åssen du ser ut når dem går
Men når'u blåser dine egne så fortjener
Du hvert jævla sår du får
Stakkars tyster
Er det vits i å banke no' vett i en hjerne
Som åpenbart er av de virkelig fjerne
Men kanskje du gjemmer din utsøkte sleiphet
Bak et teppe av årelang, innstudert teithet
Du som var min aller beste venn
Det blir nok aldri riktig helt det samma igjen
For du veit aldri når dem kommer eller
Åssen du ser ut når dem går
Men når'u blåser dine egne så fortjener
Du hvert jævla sår du får
Stakkars tyster