Marlene

Det finnes et rom du vett om kor det er kun deg det er plass til
Som mot grå betong fargerike du står i kontrast til
Du sender ditt signal med en Montecristo Robusto
Fortapt Cardinal blåser svart røyk opp den rustna pipa
Marlene — Eg er på vei
Marlene — På vei heim
Toget står og det går dager med våkenetter
Tårene går og me ser ingenting før tåka letter
Du snur skinnene og klatrer til himmelen
Om du sko finne fram så finner du aldri heim igjen
Nå er det din tur, følg sola følg klokka
Vri fra ditt rom til mine armer eller trekk korta
Eg skal gi deg et laken med knuter til å klatre ner fra
Og eg skal ta deg imot, gje deg ei hånd du kan trø på
Den var lang, den var mørk den veien eg kom
Eg hadde aldri reist om eg hadde visst om
Det vokser ingenting langs den veien
Ingenting å plukka, bare jord, bare stein
Som en diamant sko du ønskt du skein, at du skein
Eg vil ikkje vær en strek i en annen manns design
De pisser i ditt bed og seier nå er det reint
Og de leser i bøker og blir uinspirert
De river deg i stykker, du blir levande partert
Eg vil heller dansa natta vekk med min Marlene
Om eg bare var en strek vil eg stå inntil deg