Fordi Du Er Sann

Å snille du, mitt hjertes venn,
si hvorfor gråter du igjen
på mine ord?
Du vet jeg elsker deg for visst.
Jeg spiller sår, og gjør deg trist
for ingenting. Du vet:
Jeg må søke sorg, jeg må leke glad,
fordi du er sann.
Du har sett en sjel i mitt hav av ord,
men likevel gjør jeg meg hard,
så du skal se at jeg er no' til kar.
Jeg reiste fort. Jeg lo adjø.
Et siste stikk som lot deg blø
til neste gang.
Du gikk så redd i seng hver kveld.
Jeg var langt vekk og skremtes selv
av mine slag mot deg.
Å, så stolt jeg var! Å, så sint jeg ble,
fordi du var sann.
Som du ga meg angst i mitt overmot.
Av skrekk for deg jeg dro meg bort.
Hvis jeg ble glad i noen, var det gjort.
Du fant mitt blikk og trakk så smått.
Jeg satset stort og styrer godt
med deg som los.
Vi trenger ingen tårer her —
min kamerat, min natts begjær
er på min arm i kveld.
Jeg kan holde ut i en håpløs tid,
fordi du er sann.
Du har delt min tro på et annet liv,
men all vår dunkle drøm til tross,
vet jeg kjærligheten fins hos oss.
Kjærlighet fins hos oss.