Avskjed (Vers 39-41)

Avskjed (Vers 39-41)

Da dagningen lyste var hvermann frelst
Yachten lå lengst i havn
Med nattens saga taug de nok helst, men vidt fór dog Terjes navn
Drømmenes uværskyer grå feide en stormnatt vekk
Og Terje bar atter så rank som få
Den nakke, der krøgtes hin dag han lå ikne på korvettens dekk
Lorden kom, og mylady med
Og mange, mange med dem
De rysted hans hånd til farvel og Guds fred
Der d stod i hans ringe hjem
De takkd for frelsen da stormen peb, for frelsen fra sjøgang og skjær
Men Terje strøk over barnets slæb:
«Nei, den som frelste, da verst det knep, det var nok den lille der.»
Da yachten dreide for Hestnæs-sund, den heiste det norske flagg
Litt længre vest er en skumklædt grund
Der gav den det glatte lag
Da tindret en tåre i Terjes blikk
Han stirret fra heien ut:
«Stort har jeg mistet, men stort jeg fik
Best var det, kan hende, det gikk som det gikk
Og så får du ha takk da, Gud!»

Песен-НИКИ

Загрузка...

Другие песни Helge Jordal

Все песни →

Похожие песни