Frostrøyk

Dypfryst, pust rimer I hånden min
Februar natten fryser I måneskinn
Tråkker over lik for å komme inn
Opptint, faker varme som sommervind
De jeg tråkket over fryser fortsatt
Det e’kke sånn jeg er oppdratt
Slang en slant I pappbanken hans
Lukket øynene og prøvde å leke opptatt
Tragedien I 9-timen er allerede glemt I 10 tiden
Se ann tonen som I stemmebånd, lyden har glemt den sosiale istiden
Kjærlighet nok til ettermæle
Ikke en klem mens han ennå levde
Levende, selv sirener er småstøy
Når jeg kveles av frostrøyk
Natten er stjerneklar, månen holder deg våken
Så en fjern stjerne falt gjennom frostrøyk
Det føles som om Gud tester meg, prøver å knekke meg
Legger press på mine skuldre, stresser meg
Kun et skritt foran er en bedre meg
Stjerneskuddene på himmelen viser vei
Derfor løper jeg over sju blåner
Null søvn, holdes våken av fullmånen
Såret, men trenger ikke smile
En tåre renner nedover kinnet
Sender positiv, energi
Ut I kosmos, karma, harmoni
De depressive tankene som henger I
Er som dis på bakken og blir til enderim
Månen sloss med et gatelys
Er en ny morgen, nå har hatet fryst
Vi vinner alt, en vinternatt
Er som frostrøyk, over åpent hav