Ved Alltings Ende

Fra innerst i livet
Har jeg søkt det
Som ligger bortenfor tid
Utenfor de mange og de få
Mitt blod er spilt på steingrunn
Mitt håp er spredt blant virvlende stjerner
Min sjel er en veldig hall havori fossiler vandrer
Og speilglass taler med rungende røster
Tolv vinger omkranser mitt fall
Strødde asker dekker min verdslighet
De som knyttet en utstrakt
Hånd fra jordsmonnen mot et veldig intet
Den tomme himmelen som
Lyste ned på en verden
Av fossiler og glass
I ferden møtes vi i sirkler og bølger
Vi er to, selv om vi er ikledd nye navn
Ved alltings ende forenes vi i intet