Paa vintersti skal hun synge en gravsang som aldrig ender

Nå er tiden kommen for bladene at falle
Og markene visne
Nå er tiden kommen for solen å gå bak åsen ned
Og ei mer varme kropp og siel
Veien som før var vid og åpen som himmerrikets port
Er nå lukket og ber deg gå bort
Her er hvitt og dypt
Så råt og kaldt
Hus og dyr er gåt i hi
Skodden for vindu, pass så hun ikke inn kan se
Da er du død!
Det finnes ingen spor på denne sti, bare svarte skritt
Som i et marritt
Månelyst og ensomt er dt at vandre på vintersti nå som
Livet er gået i hi og marefar rir
Stille stille skal hun fare over snø så hvit som dødningeben og knokkelhaug
Synge synge skal hun på en gravsang som aldri ender
Hun tar oss imot med døde hender
På vintersti går livets ben siste skritt inn i et hvitt mareritt