Hu Mari

Nå skriv hu Mari det vonde brevet
Som hu har gått der og børi på
Det er som bokstava flyg i varmen
Som subb og skrapslått med rustin ljå!
Hu kunne flyge på slette veggen
Og hufse stakken tel høgt på leggen
Og vara skamlaus og Iæt dom sjå!
Nå skriv hu Mari det gode brevet
Og nå er hæinna så mjuk og veik
Og skrifta bøyer seg blugt i blesten
Og arket lyser som lin på bleik
Hu kunne strekke ut begge hender
Og favne væla tel begge ender
Og trø så saktelig livets leik
Men livets leik har så trøtte turer
Og heksedæinsen er vill å trå
Men syndens stjerner har kvasse kæinter
Og dydens himmel blir bomulls-blå
Nå tæk hu breva og hiv på varmen
Og glåme tørr-øygd mot vinduskarmen
Og veit seg itte si arme råd